juni 2008
ma ti on to fr
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30            

På vei mellom Hadlaskard og Stavali. Yvonne er litt sliten...

01.jul.2007 @ 16:29
01072007.jpg
På vei mellom Hadlaskard og Stavali. Yvonne er litt sliten...

En finfin dag i Tingri

13.apr.2007 @ 13:29

Etter fire dager uten søvn, med svært lite matlyst, oppkast, hodepine og diare, fikk jeg endelig sove bra natt til i dag. Og da er ting mye enklere. Rundt klokka to i natt tikket tekstmeldingene fra kompisene Haakon Vardal og Dag Langerød beskjed om at Moss FK hadde vunnet serieåpninga.
Og i går ettermiddag ringte min kjære Yvonne. Utrolig herlig å høre en stemme hjemmefra. Det betyr alt for meg. Jeg hilser samtidig til Tobias som har fått feber, og var helt slått ut.
Etter frokost bar det ut på akklimatiseringstur. Målet var en grushaug utenfor Tingri på 4900 meters høyde. Og for å si det med en gang: Det er den desidert tøffeste turen jeg noen gang har gått. Fire dager på sparebluss ernærings- og søvnmessig har tydeligvis satt sitt preg. For ikke å snakke om magetrøbbelet - som har rammet flere. Arnfinn Hansen i trekkinggruppa beskrev fenomenet meget treffende. "Det kommer ut bak som en ku pisser!"
Å legge i vel 600 høydemeter i langt over 4000 meters høyde, er mye tøffere enn det kan høres ut. Nede ved havoverflaten kunne datteren min, Martine med letthet ha fulgt meg opp. Her ville hun trolig omkommet.
Det var naturligvis helt utelukket å følge toppidrettsmannen Cato Zahl Pedersen i hans tempo oppover. Derfor la jeg meg klokelig bakerst, og forsøkte å gå så sakte jeg kunne. Det var vanskelig nok, fordi man vil jo så gjerne holde følge med de andre.
Fra 4700 meter og opp hadde jeg en dundrende hodepine, samtidig som jeg var veldig svimmel. Men å gi opp var ikke noen opsjon. Jeg SKULLE bare opp. Ferdig med det. Hvert eneste skritt var en pine, uten at jeg på noen måte kan forklare hva som var så slitsomt. For muskulaturen føltes fin ut. Pusten gikk litt tungt, men heller ikke noe unormalt. Det var rett og slett bare en pine å sette det ene beinet foran det andre.
Inni hodet jobbet jeg intenst med å si at jeg skulle opp - uansett. Å gi opp var ingen opsjon. I tillegg tenkte jeg på turen i Jotunheimen som Yvonne og jeg skal ta i sommer. Så for meg stien gjennom den vakre Svartdalen, maten på Gjendebu og villheten lenger nord.
Det gleder jeg meg utrolig mye til!
Sherpaen Pasang tok til slutt sekken min, der jeg i min store optimisme hadde stappet ned videokameraet. Meningen var å filme Cato i aksjon.
Glem det!
Fyren var jo på toppen før jeg i det hele tatt hadde forlatt første matstasjon.
De siste 20 meterne opp til toppen er de lengste i mitt liv. Jeg måtte stoppe tre ganger på den strekningen. Men endelig var toppen der.
Og det var verdt det!
Den utrolige følelsen jeg hadde av å ha beseira meg selv og brutt MANGE grenser, kan ikke beskrives. Det må oppleves. Takker forøvrig Einar Osland for vannflaska han ga meg da han akkurat hadde forlatt toppen, mens jeg mangla 100 meter.
Einar er en kjernekar - fra Haugesund. Og derfor skal han ikke hånes for at MFK vant 2-1 i går.
PS!
Til Moldefolk: Den klubben som i 1911 ble stiftet som Internacional Molde, er bare en dårlig kopi av klubben som ble stifta i 1906 som Moss Fotballklubb. MFK=Moss FK, ferdig med det. :-)


 


Ny hoeydepers paa meg

08.apr.2007 @ 04:19

image88
For foerste gang har jeg passert 4000 hoeydemeter. Det skjedde paa ei lita steinroeys rett utenfor Nyalam i Tibet. Steinroeys i den forstand at den er 4000 meter lavere enn Shisapangma (8.027) - som vi hadde panoramautsikt til. Shisapangma er verdens 14. hoeyeste fjell - og samtidig det laveste av 8000-metertoppene.

Turen opp til 4100 meter - GPS`en varierte fra 4098 til 4101 paa toppen - var veldig grei. Vi gikk veldig sakte og rolig for aa akklimatisere oss paa riktig maate.

Jeg har slitt med en forkjoelse de siste dagene. Eller i alle fall noe lignende. Kan vaere alt stoevet som blaaser med vinden her i grensestroekne mot Nepal.

Nyalam er stedet Morgan Kane ikke en gang ville vurdert aa ta en revolverduell i. Til det er den for stoevete og forblaast. Men folka her er hyggelige - og maten er bra.

Sliter med aa legge inn bilder paa bloggen. Faar kinesiske feilmeldinger over en lav sko.


Et vanlig syn i Kathmandu

06.apr.2007 @ 10:28
image87

Likbrenning er ikke et dagligdags syn i Norge. Det er det derimot i Kathmandu. Nepal er et delvis hinduistisk og delvis buddhistisk land. Hinduene dominerer i lavlandet,mens buddhistene har sitt tilholdssted i fjellene lenger nord i landet.
Likbrenning er en hiduistisk skikk - helt paa linje med den kristne begravelsen. Elva som renner gjennom Kathmandu renner videre ut i hinduenes hellige elv Ganges.
Dermed blir asken etter likene spredd i Ganges med tid og stunder. I alle fall teoretisk.
Sykkeltaxi-konkurranse er avholdt i svaert hoeytidelige former. Men utfallet fikk litt mer tvilsom form.
Les mer paa Nettavisen.
Ferden nordover fra Kathmandu til Zhangmu rett over grensen til Tibet. Og videre inn til Nyalam paa 3500 meter har gaatt veldig bra. Her paa Internettcafeen i Nyalam begynner jeg aa kjenne saavidt at det er litt mindre luft. Maa trekke pusten ekstra en gang i blant, og jeg blir anpusten naar jeg gaar litt fort. Saa det skal jeg la vaere. Litt saar i halsen pga stoevete og raa luft. Men ikke noe problem med lungene.
I natt skal vi sove paa Snowland Hotell. Etter sigende skal det romstere rotter i veggene her... Jaja, vi faar se... Eller hoere...

Vil savne dere

01.apr.2007 @ 08:31
Ungene

Det er mange måter å forberede seg på Mount Everest på. Fysisk gjender det natuligvis å være i best mulig form. Men ikke minst må en være mentalt forberedt på det som venter i høyden. Jeg VET det blir kaldt, ensomt, slitsomt og kjedelig (mye venting). Og det er jeg forberedt på.
Men jeg tror det er umulig å forberede seg på å være borte fra de man er glad i så pass lenge som to måneder. Det får jeg bare ta som det kommer. Jeg gleder meg i alle fall utrolig mye til å komme hjem til Martine og Magnus. Dere betyr veldig mye for meg. Og tanken på dere kommer til å holde meg oppe på de forventede vanskelige dagene som måtte komme i Himalaya.
Likeså min kjære Yvonne. Jeg gleder meg enormt til alt det flotte vi skal ha sammen i tida framover. Heldigvis har vi satelittelefon med oss. Og jeg kan holde kontakten med alle tre underveis.
Uansett så er jeg nå klar for turen på alle måter. I morgen letter flyet til London, videre til Bahrein, for så å lande i Kathmandu tirsdag.
Jeg gleder meg!
Yvonne

Da var min tønne helt full. Jeg kjører nå til Studio5-garasjen i Asker for å levere den. Mandag går all cargoen fra Gardernoen.

23.mar.2007 @ 10:43
23032007.jpg
Da var min tønne helt full. Jeg kjører nå til Studio5-garasjen i Asker for å levere den. Mandag går all cargoen fra Gardernoen.

Hans Seime og David Hall i Dell med Latitude-Pcen vi får låne på Everest.

13.mar.2007 @ 09:42
 13032007.jpg
Hans Seime og David Hall i Dell med Latitude-Pcen vi får låne på Everest.

Debutant i bakken

11.mar.2007 @ 08:12
Alpint1

Det gjelder å benytte enhver anledning til å være sammen med de man er glad i nå rett før avreise. Klart det blir tøft å være borte fra dem i to måneder. I alle fall så tok Yvonne og jeg med oss ungene til Varingskollen på lørdag. Det ble Martines (5) debut i slalåmbakken.
Og det er klart at femåringer har sin egen oppfattelse av ting før de er testet ut - og dermed dannet et bilde av det. Det førte naturligvis til litt misforståelser.
"Jeg vet jo ikke hvilken knapp jeg skal trykke på i heisen", kom det noe bekymret fra baksetet på vei til bakken.
Hun hadde kjørt heis i blokka hos farmor. Det var altså hennes referanse til heiskjøring...
Og da en ungdom kom rasende nedoverbakken på snowboard, kom det begestret fra jentungen: "Se! Der er det en som står på én ski baklengs!"
Og med den største selvføgelighet som overgikk alle pappas forhåndsforhåpninger, kjørte jenta som om hun aldri hadde gjort annet.
Jeg innrømmer at jeg hadde hjertet i halsen enkelte ganger, når hun suste i vill fart nedover familieløypa. Men hun stanset uten problemer ved heiskøen.
Iselin (12) og Tobias (8) er rutinerte i alpinbakken, og ferdihetene er derfor adskillig bedre enn Marine og Magnus` (12). Alle tilpassa sine egne ferdigheter i bakken. Natuligvis skal en 12-årig gutt teste ut grensene endel, og være like god som ei jevnaldrende jente.
Det medførte et par spektakulære saltomortaler, med ski flygende i alle retninger i den svarte løypa...
Magnus innrømma etterpå at han kanskje syntes det ble noe bratt, siden han ikke helt beherska det å svinge til venstre... Jaja, de skal lære.
Selv fikk jeg trent lårmuskulaturen skikkelig, siden det er minst ti år siden jeg har hatt slalåmski på beina. Men et fint avbrekk fra løpe- og gåturene ble det. Nå er det bare tre uker til avreise... Ekspedisjonsklærne er ferdige med påtrykket logo. Ingen tvil om at vi synes i landskapet.
   
  

Hos reisearrangøren

08.mar.2007 @ 08:15
07032007.jpg

Som seg hør og bør har ekspedisjonen benyttet seg av Everest Travels for å skaffe flybilletter til Mount Everest-ekspedisjonen. Odd Harald og Cato er her sammen med Everest-sjefen, Balwinder S. Jossan. Han skal legge kabalen med å få inn seks ekspedisjonsmedlemmer , pluss fotograf, samt sju, åtte eller ni ytterligere som skal være med på trekkingturen. Ikke så lett å bestille når ikke antallet er klare ennå :-)

Prøving av klær hos Mountain Hardware

01.mar.2007 @ 17:04
Vottene er varme
- Du skulle kjent hvor varme disse vottene er, Cato!
Odd Harald er veldig godt fornøyd med klærne vi testet hos Mountain Hardware. Klær er ekstremt viktig under ekstreme værforhold. Derfor nytter det ikke å plukke fram en gammel anorakk fra skapet. Her må det skikkelig utstyr til. Mountain Hardware er eksperter på det området, og vi fikk utrolig bra utstyr.
Under kan du se mer av det som vi fikk tilpasset av Per Løkken.
Klikk på bildene for å se dem større.
   
   

Treningstur i varmen

20.feb.2007 @ 12:14
kanari5

Kontrastene kunne vel ikke vært større. Forrige ukes ferietur til Gran Canaria, er vel så langt fra kulda som venter i Himalaya som det går an å være. Men vi benytta nå anledninga til å bruke beina i fjellet ovenfor den pittoreske landsbyen Puerto Mogan.
I steikende sol på en dag da kvikksølvet krøp opp til godt over 30 grader - i skyggen -  fikk Yvonne og jeg  rusla oss en bra tretimers-tur opp i 500 meters høyde.
Det var ikke lenge før vi fikk se den karateristiske toppen på Teide (3718 moh) på naboøya Teneriffe.
Med litt for lite vann, og null matpakke ble det en helt grei treningstur i heten. Etter hva vi hørte så var det samtidig godt under 10 blå på Østlandet samtidig med vår tur.
Hihi!
Selv om ikke turen kunne sammenlignes med en tur i den norske fjellheimen, så var stiene veldig gode å gå på. Typisk nok var det bare en liten håndfull andre mennesker ute og gikk denne dagen.
Samtlige nordmenn...
Oppfordrer feriefolket til å ta med seg et par gode sko i kofferten. Det er veldig bra turområde på det meste av Kanariøyene, bare et fåtall hundre meter unna badestrendene.
Og: Badet i sjøen er fortreffelig etter turen!
  

Litt annerledes trening

31.jan.2007 @ 11:53
Aking
Trening er trening. Selv om jeg vel var nærmere det olympiske idealet, i form av lek sist helg. Nemlig i den olympiske akebakken fra 1952 - Korketrekker`n!

Med kjæresten, totalt fire unger, medsmurt mat og kakao på termos bar det opp i fasjonable høyder over Oslo. Klok av skade tok vi ikke sjansen på full oppdekning på Frognerseteren. Det hadde gitt litt vel stygt innhogg i lommeboka.

Alle fra meg på 43 og ned til 5-årige Martine hadde en fantastisk fin dag i akebakken. Ti minutters aketur, ti minutter venting, tretten minutter t-bane, så var de tklart for ny tur ned den etterhvert så humptete bakken.

Vi snakker ikke om en bane ala Lillehammer, men en god, gammeldags bratt skogsvei! Som sagt: Om det ikke var så tøff trening, så ble en da sliten nok i beina av å bremse hele tiden. Spesielt når Martine satt foran på min kjelke. Hun hvinte av fryd, mens jeg hadde mer enn nok med å klore meg fast.

En tur i akebakken anbefales for folk i alle aldre.

Her er artikkelen jeg skrev i Nettavisen om turen.

Fantastisk gjeng

25.jan.2007 @ 12:59
Oppover  

Samlinga på Catos hytte i Hemsedal i helga, ga i alle fall meg den desiderte tryggheten på at dette blir en fantastisk gjeng å reise på tur med.

 

Sveitsiske Cedric Zulauf fikk jeg hilst på for første gang. Et svært hyggelig bekjentskap. I tillegg til at han antakelig er den sterkeste fjellmannen av oss alle.

 

Det er ingen tvil om at humoren er en særdeles viktig del av en vellykket ekspedisjon. Og der stiller vi sterkt. Alle er innstilt på den samme humor-bølgelengden.

 

Med Odd Harald som den desiderte eneren på avleveringer av både vellykkede og nesten vellykkede morsomheter.

 

Fysisk er det ingen tvil om at Cato fortsatt er en topptrent idrettsmann. Og da snakker vi om idrettsmannen Cato Zahl Pedersen som bare ble slått med TRE sekunder av Kjetil André Aamodt i super-G rett foran Lillehammer-OL!

 

Selv hadde jeg nok tatt heisen ned i stedet for å kjøre den løypa…

 

Derimot hadde jeg ingen problemer med å holde følge med resten av gjengen opp renna på skogshorn. Til tross for at jeg aldri har gått med stegjern over en så lang strekning. Det ble en del trøbbel med stegjernene, i og med at vi benyttet støvlene som skal brukes mot  toppen av Everest.

 

De er svære, men samtidig veldig lette. Problemet var at remmene på stegjernene ble for korte – og da måtte vi improvisere.

 

Et par taustumper gjorde nytten – i alle fall delvis. Jeg tråkka først ut av det ene stegjernet i en 40 graders helning. Det tok akkurat fem sekunder før Cedric var nede hos meg, og kommanderte meg til å holde meg fast i isøksa.

 

Deretter festet han stegjernet skikkelig, mens jeg hang i øksa. Det er ingen tvil om at Camilla har helt rett i det hun skriver i sin blogg: Vi er allerede et TEAM!

 

Oppover mot toppen løsnet så det andre stegjernet, slik at jeg ble gående veldig mye på høyrebeinet. Akkurat det kjente jeg i ryggen dagen etter… Oppe på topp fikk jeg festa det andre skikkelig. Dermed var nedturen en enkel sak.

 

Selv om jeg enkelte steder måtte snu meg og gå baklengs ned. Dette fordi de som gikk foran lekte akebakke – og det var ingen steder å sette føttene, uten å sparke inn i løssnøen.

 

Det morsomste var selvsagt når vi kom ut av renna og kunne sette oss på rompa for å ake ned en hundre meter lang slak skråning.

 

Gøy!

 

Helt til vi måtte vasse over en kilometer i meterhøye snødriver. Men det var til gjengjeld veldig god trening.

Her kan du lese om turen!


Jon på vei ned. På grunn av dårlige batterier, ble det dårlig me...

20.jan.2007 @ 16:52
20012007
Jon på vei ned. På grunn av dårlige batterier, ble det dårlig med blogging på vei ned. Vi er i alle fall trygt nede nå. En kjempefin tur, og fin trening.

Cato på toppen!

20.jan.2007 @ 14:32
20012007
Cato på toppen!

Cedric har gått foran hele veien. Han har 120 dager med klatring...

20.jan.2007 @ 13:37
20012007
Cedric har gått foran hele veien. Han har 120 dager med klatring i året.

Midt i renna.

20.jan.2007 @ 13:24
20012007
Midt i renna.

Nå er vi oppe i renna. 40 graders helning på det bratteste til n...

20.jan.2007 @ 13:14
20012007
Nå er vi oppe i renna. 40 graders helning på det bratteste til nå. Det blir nok verre...

Stegjernene må på nå. Friske forhold i fjellet.

20.jan.2007 @ 12:20
20012007
Stegjernene må på nå. Friske forhold i fjellet.

Løs grus og is gjør forholdene litt morsomme.

20.jan.2007 @ 12:18
20012007
Løs grus og is gjør forholdene litt morsomme.

Nå begynnes renna å vise seg i snøværet. Einar og Camilla er nå ...

20.jan.2007 @ 11:43
20012007
Nå begynnes renna å vise seg i snøværet. Einar og Camilla er nå på omtrent 1200 meters høyde.

Været er ikke det beste. Men det er det ikke på Everest heller.

20.jan.2007 @ 11:19
20012007
Været er ikke det beste. Men det er det ikke på Everest heller.

Vi er nå klare til å gå. Det er vel omtrent en times gange opp t...

20.jan.2007 @ 10:51
20012007
Vi er nå klare til å gå. Det er vel omtrent en times gange opp til renna.

Å få på utstyret på seks personer tar tid. Cato var raskest. Men...

20.jan.2007 @ 10:30
20012007
Å få på utstyret på seks personer tar tid. Cato var raskest. Men nå skal vi kjøre bort til renna.

Klare for frokost, og tur ut. Det er 13 minus, og lett snøvær. F...

20.jan.2007 @ 08:22
20012007
Klare for frokost, og tur ut. Det er 13 minus, og lett snøvær. Forhåpentlig er det ikke for mye snø i renna. Nå venter Skogshorn!

hits