img

Fantastisk gjeng

25.jan.2007 @ 12:59:09
Oppover

Samlinga på Catos hytte i Hemsedal i helga, ga i alle fall meg den desiderte tryggheten på at dette blir en fantastisk gjeng å reise på tur med.

Sveitsiske Cedric Zulauf fikk jeg hilst på for første gang. Et svært hyggelig bekjentskap. I tillegg til at han antakelig er den sterkeste fjellmannen av oss alle.

Det er ingen tvil om at humoren er en særdeles viktig del av en vellykket ekspedisjon. Og der stiller vi sterkt. Alle er innstilt på den samme humor-bølgelengden.

Med Odd Harald som den desiderte eneren på avleveringer av både vellykkede og nesten vellykkede morsomheter.

Fysisk er det ingen tvil om at Cato fortsatt er en topptrent idrettsmann. Og da snakker vi om idrettsmannen Cato Zahl Pedersen som bare ble slått med TRE sekunder av Kjetil André Aamodt i super-G rett foran Lillehammer-OL!

Selv hadde jeg nok tatt heisen ned i stedet for å kjøre den løypa…

Derimot hadde jeg ingen problemer med å holde følge med resten av gjengen opp renna på skogshorn. Til tross for at jeg aldri har gått med stegjern over en så lang strekning. Det ble en del trøbbel med stegjernene, i og med at vi benyttet støvlene som skal brukes mot toppen av Everest.

De er svære, men samtidig veldig lette. Problemet var at remmene på stegjernene ble for korte - og da måtte vi improvisere.

Et par taustumper gjorde nytten - i alle fall delvis. Jeg tråkka først ut av det ene stegjernet i en 40 graders helning. Det tok akkurat fem sekunder før Cedric var nede hos meg, og kommanderte meg til å holde meg fast i isøksa.

Deretter festet han stegjernet skikkelig, mens jeg hang i øksa. Det er ingen tvil om at Camilla har helt rett i det hun skriver i sin blogg: Vi er allerede et TEAM!

Oppover mot toppen løsnet så det andre stegjernet, slik at jeg ble gående veldig mye på høyrebeinet. Akkurat det kjente jeg i ryggen dagen etter… Oppe på topp fikk jeg festa det andre skikkelig. Dermed var nedturen en enkel sak.

Selv om jeg enkelte steder måtte snu meg og gå baklengs ned. Dette fordi de som gikk foran lekte akebakke - og det var ingen steder å sette føttene, uten å sparke inn i løssnøen.

Det morsomste var selvsagt når vi kom ut av renna og kunne sette oss på rompa for å ake ned en hundre meter lang slak skråning.

Gøy!

Helt til vi måtte vasse over en kilometer i meterhøye snødriver. Men det var til gjengjeld veldig god trening.

Her kan du lese om turen!


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=3784030
hits